Om supermykologer, leversvikt, sopp og frisk norsk ungdom.

Nylig var jeg frisk norsk ungdom på sopptur sammen med min samboer Nikolai, kokken Krister og Marte fra grønne jenter. Med overdrevent mye niste (og noe beskjedne soppkunnskaper) bega vi oss ut i den beinharde og ugjestmilde villmarken, til selveste Sognsvann.


Et usikkert antall timer senere snublet vi ut av granskogsbushen, med singleten full av natur og kurvene fulle av det vi håpet ikke var livsfarlig dødssopp.


To entusiastiske mykologer hadde heldigvis satt opp kontrollstasjon ved sognsvann, for å forhindre total folkedød. Med fire kopper kiosk-kaffe stilte vi oss tålmodig i køen blant både erfarne og uerfarne soppentusiaster. Kurvene bugnet av kantarell, steinsopp, piggsopp og kremler blandet med en og annen livsfarlig slørsopp.

I soppkøen traff vi to journalister fra NRK (og havnet i media igjen!), som kunne fortelle oss at staten har kuttet all støtte til soppkontroll. De to mykologdamene reddet altså folk fra en sikker død (eller i hvert fall heftig spysyke), helt hundre prosent frivillig.

Det syntes vi var ganske absurd. Folk som bruker og kjenner naturen er jo mye mer opptatt av miljø, og det må da staten synes er viktig? Eller? De må i hvert fall bry seg om at folk ikke skal ta kvelden etter sopptur? Nye organer er ganske dyre, har jeg hørt.


Og tenk, de fant faktisk en skikkelig kjip slørsopp i soppkurven vår også! I tillegg til en ordentlig ugrei muggkultur på et par av steinsoppene, som definitivt ville ført til hyppige toalettbesøk den neste uken.
Så i dag vil jeg si:
Takk, supermykologer fra sopp-og nyttevekstforeningen! Jeg håper staten gir dere penger igjen, så folk kan plukke sopp uten dødsangst og frykt for å havne på A-hus med leversvikt. Dere er rå!


Laget på og brødskiver med peanutsmør