Kunsten å kjede seg

Etter at jeg startet som selvstendig næringsdrivende, tok det veldig kort tid før jeg ble besatt. Jeg tror det sitter i meg fra barndommen, da jeg spilte mye nintendo. Jeg ble så avhengig av Donkey Kong 64 at jeg (i de korte periodene jeg sov istedet for å spille) drømte jeg var en gullbanan.

5 uker med sammenhengende donkey-kong-spilling resulterte i den verste smellen jeg har gått på i mitt liv. Jakten på gullbananer ble en forkrøplet plikt, istedet for gøy. Jeg minnes det som en veldig mørk og vanskelig tid. Nå som jeg er voksen har jeg blitt veldig observant på at post-donkey-kong-depresjonen aldri skal gjenta seg – i noen form.

Jeg har innsett at det krevers mye mer å runde næringslivet, enn Donkey Kong 64.

Nå har jeg gått igjennom to år med enkeltmannsforetak og konstant jobbing, og har begynt å merke at det er på tide med en forandring.

Jeg har derfor begynt å jobbe 8 timer om dagen, istedet for 14. Det betyr at jeg nå har ganske mange timer til overs hver dag. Det er en bra ting. Jeg har bare glemt hva man bruker alle timene til. 

Etter å ha plukket støv fra vegg-til-vegg teppet mitt en stund, gikk jeg ut av huset. Det førte til et farlig tidsfordriv.
Da jeg hadde robbet alle mid-season-salgene i hele byen, toppet det seg i akvariebutikken på Løren.

Jeg ble heldigvis fortalt at fisken mest sannsynlig kom til å dø før jeg nådde pensjonsalder.
Nå har jeg sluttet å kjøpe ting, og begynt å spille et spill som heter

«Don´t starve».Det går ut på at man er en liten rar figur, som skal overleve i en skog. Jeg vet ikke hvor lenge. Jeg tror ikke spillet har noe mer ved seg enn det. Jeg har spilt det sammenhengende hele helgen. Jeg tenker på å skaffe meg en hobby… etter at jeg har rundet «Don´t starve».

Laget på og brødskiver med peanutsmør