Jeg bekymrer meg. Hele tiden. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bruker altså en kjempeporsjon av tiden til å virkelig kjenne på alt jeg synes er vanskelig eller ubehagelig. Jeg har forstått at det er fryktelig utrendy å bekymre seg. Dette er tiden for raushet, har jeg skjønt. Raushet virker visst som en tryllemedisin mot…
Jeg jobber som grafisk designer. Folk flest forstår sånn noenlunde hva det betyr, men så er det også de som ikke forstår det i det hele tatt. For dem er jeg omtrent det samme som en trollmann med blyant og mac. Jeg er et slags mystisk vesen med uante evner. Litt som julenissen. Til forskjell…
Jeg har vært hos legen igjen. De av dere som har fulgt bloggen en stund, husker kanskje hvordan det gikk sist gang jeg var hos legen. Da fikk jeg diagnosen «rift i sidefileten.» Jeg tror det var et slags forsøk fra legen på å si «Du er hypokonder – slutt å bekymre deg». Det virket ikke….
Visste dere at maksimum antall tegn for brukernavn på twitter er ett tegn for lite til å stave «livetblantdyrene»? Det vet jeg. Så da ble det «blant_dyrene» istedet. Ikke like staselig, men slik måtte det altså bli. Vurderte «livetblantdyr1e», men det ble liksom litt teit. Livet blant dyrene erobrer Twitter. Jeg håper det blir gøy….
Vi var ute og gikk da Nikolai påpekte at om hipsterluene ble enda litt mindre, ville de bli til kalotter med dusk. Det måtte jeg bare tegne. Værsågod, og god mandag: