Og hvis de eksploderer, må du komme tilbake

Jeg har vært hos legen igjen. De av dere som har fulgt bloggen en stund, husker kanskje hvordan det gikk sist gang jeg var hos legen. Da fikk jeg diagnosen «rift i sidefileten.» Jeg tror det var et slags forsøk fra legen på å si «Du er hypokonder – slutt å bekymre deg». Det virket ikke.

Det startet mandag morgen forrige uke.

Så jeg trodde jeg hadde kreft. Etter å ha googlet det, var jeg helt overbevist. Så jeg sendte melding til legen – etter samme formel som sist. Navn, fødselsdato og grad av hast:
Jenny Jordahl, 071789, HASTER SKIKKELIG!!!
Jeg fikk time tre dager senere. Det ga meg masse tid til å dytte så mye på klumpene, at de var ordentlig vonde og store da jeg skulle til legen. Det syntes jeg egentlig var litt ok. Spesielt etter forrige rundes fiasko. Nå hadde jeg ihvertfall noe ordentlig å vise frem.
Jeg vil absolutt si at fastlegen min tok meg seriøst denne gangen. Hovne lymfekjertler uten andre symptomer er visst en seriøs greie. Jeg vil likevel tørre å påstå at selve legetimen kunne gått bedre.
Så ja… Legen min er helt bonkers, men han henviste meg nå ihvertfall til ultralyd. Det var jeg fornøyd med. Jeg trenger å få bekreftet at jeg er 100% frisk, ellers tror jeg ikke noe på det.
Fredag samme uke satte jeg av sted mot Bryn senter (stedet der Siv Jensen kjøpte leppestiftkjolen), til Unilabs som skulle kikke inn i kroppen min. 
Det var mye rart ved både Bryn senter og Unilabs, for eksempel valget av musikk på toalettene 
… Men det kunne ikke måle seg med den ekstremt rare (og lille) ultralyd-mannen. At han får lov til å ha noenting å gjøre med andre mennesker er et mysterium. Han var omtrent like sosialt utrustet som en pinne. 
Under ultralyden brukte han mesteparten av tiden på å dytte på blodårene og spiserøret, i tillegg til å vise en ekstrem fascinasjon for vinkelen på kjevebeinet mitt. Jeg ble nesten smigret. Han kikket til slutt på lymfekjertlene, og virket ikke spesielt bekymret.
Jeg er likevel litt usikker på hva som egentlig ble konklusjonen. Det har en del å gjøre med det siste vi snakket om før jeg dro.
Jeg er 99% sikker på at jeg er frisk. Om det har noe å gjøre med om jeg klør i hodet eller ikke, er jeg ikke sikker på. Hvis noen vet, så rop ut. 
Jeg må bare nevne at denne gangen synes jeg det norske helsevesenet kom dårligere ut av det enn meg. Hypokonder eller ei.
Laget på og brødskiver med peanutsmør