Til dere som lurer litt på hvorfor en filleting som akkurat det med hår er så viktig for meg.
Her kommer en ganske intim historie som handler litt om sandpapir, en del om hår og mye om at jeg ønsker meg et litt snillere samfunn. Jeg har fortalt deler av historien før, men den viser så fint hvordan noe både kan være veldig personlig og veldig mye større samtidig.
Før en av mine aller første seksuelle opplevelser, viste min daværende kjæreste meg et nakenbilde av en dame. Hun hadde bare en liten stripe med velfrisert hår der nede. Som en minigolfbane. Og dét – sa min utkårede – burde jeg også få meg, for det var innmari fint. Vekk med den dumme busten. Jeg tror han angret etterpå, for han sa det var som å ligge med et sandpapir.
Jeg husker jeg syntes det var forferdelig flaut. Jeg hadde gjort alt feil. Jeg var et dumt sandpapir, ikke en sexy minigolfbane. På den tiden var jeg akkurat ferdig med å være barn, men definitivt langt fra å være voksen. Jeg hadde bare så vidt begynt å pirke borti min egen seksualitet, før han buste inn og fortalte meg hvor skapet skulle stå og hvordan plenen skulle klippes. Det var startskuddet for flere år med napping, barbering og laserbehandlinger. Ikke greit for en av særdeles hårete kaliber.
Nå er jeg voksen, og jeg er sinna, men ikke på ham. Han var nok like forvirret og fortapt som meg, bare på motsatt side. Jeg er sinna på alt det som ligger under. Han tok ikke disse holdningene fra løse luften. Langt ifra. Jeg er sinna fordi jeg bor i et samfunn som ga meg en bærepose med hårfjerningsprodukter og et oppmuntrende klapp på rompa, da jeg var usikker og trengte hjelp.
Vi har skapt et samfunn som gjør det fryktelig vanskelig for unge jenter å utforske, og å bli komfortable med, egen kropp og seksualitet. Fjerning av alt kroppshår er bare toppen av isberget. Det handler om å være sexy for noen andre, og ikke om å finne ut av hva slags betydning sex har for en selv. ”Kvinnelig seksualitet” er rettet utover, ikke innover. Det er jo litt sprøtt, siden kvinnekroppen har blitt selve symbolet på sex. Busten skal vekk, magen inn, puppene ut – og smil! Damer skal gi, ikke ta.
Så nå lar jeg kroppsbusten gro. Det er befriende. Min måte å prøve og bryte forbannelsen på. Nå skal det handle om meg og mitt. En liten ting, som er et symbol på noe større. Et oppgjør med fortiden og en handling for fremtiden.
Jeg vil ikke være noen knøttete og kontrollert minigolfbane. Jeg vil være en stor og tøff jungel!
