Jeg hadde en samtale som tok en litt absurd og uventet vending her for litt siden.
Her skulle jeg ha nummeret til en dame som var dyktig i jobben sin, og plutselig ble hun til en innsåpet fantasi. Usjda! Og så kan man jo si at det var en lettbeint spøk. For det var jo bare tull?
…men så tenker jeg: I dette litt kinkige puslespillet som er kvinners høye sykefravær, som vi prøver å finne svaret på for tiden, så hører vel denne brikken også hjemme et sted? Kanskje i hjørnet der oppe til venstre, borte ved trippelbyrden? Slike fjompete spøker og kommentarer kommer i mange former og fasonger, og sniker seg inn i de mest uventede situasjoner. De virker usynlige og harmløse, men de har absolutt en effekt. Jeg følte meg temmelig uggen en god stund etterpå.
Usj!
