Jobben for TV 2 gjør at jeg innimellom blir invitert på litt prestisjefylte TV-ting. I går var jeg så heldig å bli invitert på gullfisken. Da jeg ble designer, så jeg for meg et stille liv foran mac-en. TV-livet er alt annet enn stille. Det er fullt av lyd og show og pyroteknikk.
Jeg tok med meg Nikolai som min pluss en. Slik går det når en designer og en utvikler drar på TV-fest:
Siden jeg har Nikolai, har jeg ikke Tinder. Jeg har selvølgelig likevel fått med meg hva det er. Jeg tenker Tinder egentlig er helt ok. Ikke noe bedre eller verre enn vanlig sjekking.
Jeg tror likevel at OM jeg hadde vært singel, hadde jeg vært en veldig veldig dårlig Tinder-bruker. Jeg har en tendens til å overtenke ting, slik at alt alltid blir litt vanskeligere enn nødvendig.
Min favoritthistorie kommer fra faren min. Det er historien om hvorfor ananas heter ananas. Jeg har gjenfortalt den flere ganger enn jeg kan telle, fordi den er så artig.
Men så, en dyster dag, ble den googlet…
Det viser seg at jeg er ansvarlig for at nesten alle som kjenner meg, sitter med feilaktig informasjon om ananasens opphav…
Det aller tristeste er kanskje at jeg har mistet glanshistorien min. Jeg har likevel tenkt til å gjøre et siste forsøk på å fortelle den.
Nikolai har bistått med teknisk kunnskap og masse humor.
Trykk på linken under og les:
Nå er det snart over for i år – men dette er en fin tid for oss som er litt nervøse for sosialisering.
