Jeg beklager dårlig med oppdateringer i det siste. Som nevnt tidligere har jeg vært opptatt med et nytt prosjekt. Det kan muligens ha tatt litt overhånd.
Men jeg er fortsatt her! Og det store dataspillprosjektet er bare en liten bit av det som har skjedd siden sist. Jeg har nemlig tatt et alvorlig stort steg inn i voksenlivet. Etter 4 år i kollektiv har jeg nå blitt samboer.
I den anledning har jeg kjøpt ting som forkle med tilhørende grytekluter, nytt sengesett og hengelås til boden. Jeg har avansert! Levlet opp! 100+ voksenpoeng! Vi har til og med hengt opp skilt på døren! (Håndskrevet skilt… lapp… men likevel!)
Så nå er jeg her. Med 2 kollektiv bak meg. Om alt går som planlagt vil jeg aldri bo i et kollektiv igjen. Det er innmari flott, men også litt sentimentalt.
På den lyse siden vil jeg ikke lenger behøve å hanskes med de noe underlige utfordringene kollektivlivet har å by på. Her er et kort utvalg:
Nr. 1. Det store ølflaskeproblemet
Nr. 2. ????!!!!????
Nr. 3. Mangel på privatliv
Nr. 4. Hvor er….
Men så er det litt trist å ikke møte de fine menneskene jeg har bodd med like ofte lenger. For det har vært innmari fint å bo i kollektiv også, på tross av manglende renhold, noen mystiske personligheter og «håndkle på badet»-forbud.
Et par ting jeg kommer til å savne:
1. Uendelig tilgang på gøy
2. Uventet mat!
3. De beste kveldene
Det har vært fire fine og morsomme, og noen ganger dramatiske og triste år. Tenk på de som aldri har bodd eller kommer til å bo i kollektiv. De går virkelig glipp av noe. Og så får de aldri den uendelig befriende følelsen av å være ferdig. Jeg føler meg heldigvis ikke helt voksen enda… Det første jeg gjorde etter at jeg flyttet var å kjøpe Playstation.
Dataspillduo
Nå skal jeg reklamere litt for dataspillduobloggen Nikolai og jeg har startet. Vi har nemlig bestemt oss for å lage dataspill. Det har vi aldri gjort før, men vi har trua! Vi kommer til å poste alt vi gjør, fra uoverkommelige kniper og sjeleknusende flauser til enorme seiere og uventede gjennombrudd. Den kommer til å inneholde masse visuelt og teknisk snask, og vil forhåpentligvis til slutt resultere i et spill. Vi håper dere vil være med å lage det med oss :) Det hadde vært skikkelig stas!
Les bloggen om vårt første spill :D
Om frisører og mystiske miksturer
Jeg har sommerferie. Det betyr at jeg ikke gjør så mye. Eller, det er ikke sant. Jeg gjør veldig mye, bare mindre viktige ting enn det jeg vanligvis gjør. Planen min for dagen i dag innebærer for eksempel disse to tingene.
1. Tegne roboter til dataspillet jeg vil lage
2. Handle yoghurt
Verden har altså stått ganske stille i løpet av de siste 3 ferieukene. Den største forandringen er at jeg har vært hos frisøren. Det gjør jeg sjeldent grunnet en katastrofe for et par år siden, der jeg endte opp med å se ut som en kjent skrekkrocker.
Det var grusomt.
Jeg har heldigvis nesten kommet over den hendelsen. Nå ligger frykten mer i at jeg går til frisøren så sjeldent, at jeg ligner et slags viltgroende buskas når jeg først manner meg opp til å dra.
(Til hverdangs tenker jeg lite over at jeg i det hele tatt har en hodebunn, så denne nyheten var spesielt sjokkerende)
Løsningen er alltid den samme.
Ordet «serum» får meg til å se frisører i et helt annet lys. Jeg vet ikke om de er klar over det selv.
Så jeg gikk derfra, 1500 kroner blakkere og to flasker serum rikere. Jeg tror jeg venter en stund med å dra tilbake.
Nå skal jeg tegne roboter, og glemme hodebunnen min i noen timer.
Om selvbilde, pornografi og gjennomluftning.
Jeg har nylig innsett noe helt suverent. Hvert år frykter jeg de varme dagene med korte shortser, kropp- og bikiniproblematikk (se forrige innlegg), men i år har jeg på magisk vis nærmest blitt OK med det. Jeg har gjort ting jeg ikke har gjort før, nesten helt uten problemer. Kanskje tenåringskompleksene endelig slipper taket.
1.
Jeg kjøpte bikini før jeg dro til Los Angeles, selvom jeg sa jeg ikke skulle. Det eneste jeg trengte var å komme meg vekk fra H&M og Beyoncé på luftmadrass, og inn på Lindex. Selvom jeg kanskje kan ha kjøpt en bikini beregnet på damer 40+, så er jeg strålende fornøyd. Den har blomster. Jeg liker ting med blomster.
2.
Jeg har kjøpt meg sånn kort og bred T-skjorte som er veldig trendy for tiden. Ikke fordi jeg har så fryktelig lyst til å vise frem magen. Den har strekkmerker fra da jeg var 11 og veide 15 kg mer enn det jeg gjør nå. I tillegg har den tre hår, som sporadisk vokser ut rundt navlen. Poenget er at jeg ikke syns det er så problematisk å vise den frem lenger, som det jeg syntes før.
I tillegg gir den veldig god gjennomluftning, som er praktisk for en som svetter like mye som en Jarlsberg i solen.
3.
Dette er den aller største og mest overraskende tingen. I Los Angeles ble jeg ordentlig sinna da en slimål av en mann konfronterte meg med frykten som ødela tenåringsårene mine mest.
For mange virker dette kanskje ikke som noen stor prestasjon, og jeg tror ikke akkuar at mr. Slimål mistet nattesøvnen over min lille protest. MEN: for meg var dette ganske enormt. Jeg er tøff på mange ting, men når det gjelder pornografi og utroskap er en marshmallow tøffere enn meg.
Om jeg hadde møtt ham noen år tidligere hadde reaksjonen min vært ca. slik:
Nå skal jeg fortelle en ordentlig personlig historie om noe som skakkjørte selvbildet mitt igjennom flere år. Jeg syns det er OK å gjøre midt oppi disse luftmadrass-Beyoncé og «Slik får du Tones Bikini-mage»-tider.
En – to – tre – start:
Da jeg var tenåring så jeg ca slik ut:
Jeg var ganske tykk som barn, men gikk ned mye i begynnelsen av tenårene. Jeg hadde aldri fått oppmerksomhet fra gutter før, og var ikke forberedt på verdenen som møtte meg etter at jeg ble tynn.
Jeg fanget oppmerksomheten til en gutt jeg mener å huske var ganske kjekk, men som jeg velger å huske slik:
Vi var sammen i ca. tre uker, og han var den første gutten jeg lå med. Det skjedde to ganger. Etter den første gangen var han ikke helt fornøyd, og bestemte seg for å gjøre meg bedre til neste runde.
Så jeg gjorde det, og han sa det var litt som å ligge med et sandpapir. Etter det slo han opp med meg til fordel for en blondine jeg ikke husker hva het.
Det siste jeg hørte var at han hadde giftet seg. Jeg håper det ender i katastrofe.
Jeg hadde ikke sett på min egen kropp i en større kontekst før. Den var på et vis bare der, og jeg var glad for at den ikke var så stor lenger. Etter dette fikk jeg plutselig påtvunget et skjønnhetsideale jeg ikke på noen måte kunne relatere meg til.
I tillegg måtte jeg forholde meg til pornografi. Det forfulgte meg igjennom flere forhold, der jeg motvillig aksepterte porno. Jeg tenkte jeg ikke hadde noe å stille opp med, og lot silikondamene slå rot. «Tryggheten» lå i at porno visstnok var en privat ting for dem. Det hadde ikke noe å gjøre med hvor bra jeg var, men var kun for privat seksuelt utløp.
Man kan si hva man vil, mener jeg nå… men «privat seksuelt utløp» eksisterer ikke i et forhold. Alt er så gjennomsiktig. Det å tro at pornografi ikke påvirker den andre parten er fryktelig naivt.
På et tidspunkt ga jeg bare opp.
Selvom jeg var fryktelig svak når det gjaldt alt det fysiske, hadde jeg enorm tro på meg selv kunskapsmessig. Jeg begynte å jobbe kjempehardt, og suste oppover som selvstendig næringsdrivende. Folk syntes det var gøy med en nerdete designerjente som snakket om tegneserier og dataspill, og jeg syntes det var en lettelse å kunne forholde meg til mennesker profesjonelt – med kropp ute av bildet.
Og så skjedde det noe…
Og nå sitter jeg her – i 2013. Jeg er blek, litt myk og har tre hår på magen. For to uker siden var jeg en av de yngste deltakerne på verdens største TV-konferanse i Los Angeles. Der møtte jeg en 40+ år gammel mann, som prøvde å sjekke meg opp ved å sverte kjæresten min, og sammenligne meg med en prostituert. For en taper.
Bikinitrøbbel
Jeg er ikke så veldig glad i å være på stranden. Det kommer av flere grunner. Her er noen:
1. Jeg ble født uten termostat. Ved første glimt av solskinn prøver kroppen min umiddelbart å dytte ut all væske. Jeg har heldigvis 70 prosent av kroppens svettekjertler plassert bak knærne, så det ikke syns så godt. Uheldigvis er de resterende 30 prosentene plassert mellom øyebrynene. Det er litt dumt…
2. Jeg blir solbrent, men aldri brun. (Bortsett fra en stripe mørke fregner på oveleppen) En gang fikk jeg andregradsforbrenning og blemmer over hele kroppen etter å ha ligget i solen.
3. Jeg må ha på bikini. Det er som å gå i undertøy, bare enda mer avslørende. Jeg syns det er vanskelig nok å forholde meg til andres nakenhet.
Nå har det seg sånn at jobben sender meg til Los Angeles neste uke. Det er stort og tøft og spennende. Los Angeles ligger så vidt jeg vet i California. I hodet mitt er California to ting: Strand og kjendiser. Begge delene gjør meg nervøs. Jeg bestemte meg derfor for å forberede meg ordentlig. Forrige uke dro jeg for å kjøpe bikini for første gang på 6 år.
Mitt standard strandantrekk de siste årene har bestått av 4 plagg…
Til sammen utgjør disse fire et ekstremt praktisk antrekk for solsky mennesker.
Jeg var superfornøyd med kombinasjonen frem til i fjor, da jeg innså at jeg deler stil med pensjonerte asiatiske turister.
Så jeg dro på H&M for å kjøpe bikini. Jeg unngår vanligvis undertøysavdelingen, fordi den gjør meg ukomfortabel (unntatt stativet med selvlysende truser – som er det beste noensinne).
Men jeg gikk inn, holdt pusten, og rasket med meg alt jeg kunne finne under Beyoncé på gul luftmadrass.
Jeg vet ikke om det bare er meg, men er bikiniene i år laget for folk? Har de alltid vært sånn? Det er så lenge siden jeg kjøpte en sist, at jeg ikke husker hvordan det var. Jeg har ganske normal kroppsfasong. Det har jeg fått bekreftet av kvinneguiden. Bak gardinene i prøverommet gikk jeg igjennom de merkeligste kreasjoner.
Etter flere forsøk, der den beste fikk meg til å se ut som en pokemon, ga jeg opp.
Jeg har bestemt meg for å ta med kakishortsen. Det er ingen som kommer til å legge merke til meg uansett, for jeg kommer til å suse rundt på en vannskuter langt vekk fra land.
Jeg gleder meg!