Jeg er ikke så veldig kresen når det gjelder mat. Jeg syns Deli De lucas pestocalzone er et høydepunt, og spiser hamburger i tacolompe ukentlig.
Jeg trodde jeg var helt ukritisk, men oppdaget i et skrekkøyeblikk at også jeg har en grense. Dette etter å ha blitt eksponert for menyen i TV2s kantine i et par uker. Jeg lurte litt på hvorfor magen gjorde opprør hver fredag. Et tilbakeblikk på ukens meny fikk alt til å gi mening.
Fem ganger resirkulert kylling holder ikke standard.
Jeg husker også at de på et punkt hadde en suppe som inneholdt sosisser, salatkylling, cherrytomater, mais og vann. Jeg fant også et par ubestemmelige geleaktige biter, som jeg prøver å tenke så lite som mulig på.
Jeg har, til tross for suppeskandalen, begynt å frekventere kantinen hyppigere, i håp om å treffe nye TV 2-venner. Dette resulterte i at jeg opplevde mitt største kjendismøte møte NOENSINNE. Det slår den gangen jeg forfulgte Oslo Ess på byen.
Jeg traff Christian Paasche.
For de som av en eller annen helt hinsides uforståelig grunn ikke vet hvem han er: Han kommenterer sykling på TV 2. Hver sommer setter jeg hele livet på vent, for å se på Tour De France og spise grandiosa. Jeg må se på TV 2, for de har Paasche og Kaggestad.
Om jeg ikke hadde vært så forelsket i Nikolai, hadde jeg tapetsert hele rommet med Paasche.
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er så flink til å møte kjendiser. Det aller grusomste er å møte kjendiser jeg liker. Det gikk altså ikke så bra, selvom jeg prøvde å forklare situasjonen.
Jeg tror jeg fremstod rimelig tilbakestående, for han sendte meg sympatiske blikk fra andre enden av kantinen de neste 10 minuttene. Jeg ble smigret.
Apropos sykling, så reagerte jeg ca. slik på skandalenyheten om Lance Armstrong:
…Bu
