Nå er det snart over for i år – men dette er en fin tid for oss som er litt nervøse for sosialisering.
Barn, grønnsaker og Zelda
Innimellom møter jeg barn jeg syns er helt fantastiske. Det skjer ikke så veldig ofte. Det er sikkert fordi morsinstinktet mitt ikke har våknet enda. Jeg tror det ligger mumifisert dypt inni en mørk krypt et sted. Jeg har funnet ut at fellestrekket ved barn jeg liker er at de forstår alvoret ved ting. Verden…
Rumeneren som ble borte
En av vinterjakkene mine har et irriterende hull i foret. Det har den hatt i et par år, men jeg har vært for lat til å fikse det, selvom det har vist seg å være et ganske stort irritasjonsmoment. Litt som at jeg ikke fikk meg til å skifte lyspærer på kjøkkenet før ALLE lysene…
Hva skjedde med stolen?
I forrige innlegg forlot jeg dere her: Historien om den uheldige kontorstolen har fått litt ymse reaksjoner. Det var tydeligvis en litt rar ting av meg å gjøre. Det er jeg enig i. Jeg syns også det var en litt rar ting. Jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen, om jeg hadde fått valget….