Jeg jobber som grafisk designer. Folk flest forstår sånn noenlunde hva det betyr, men så er det også de som ikke forstår det i det hele tatt. For dem er jeg omtrent det samme som en trollmann med blyant og mac. Jeg er et slags mystisk vesen med uante evner. Litt som julenissen. Til forskjell fra julenissen, er jeg nødt til å snakke med mine kunder. Det er ofte vanskelig, siden de ikke kan noe om det jeg driver med. Det gjør det litt utfordrende for dem å snakke med meg også. Spørsmål har vist seg å være spesielt kinkig. Det er ikke så lett å formulere spørsmål om noe man ikke vet noenting om. Det vet jeg, for jeg spør om ting jeg ikke kan noe om hele tiden.
Her er noen litt rare spørsmål jeg har fått:
Så sitter vi der da. I en myr av forvirring. Heldigvis finner vi som oftest ut av det. Jeg er nemlig ganske flink til å mime ting. Det har vist seg å være veldig effektivt.
Jeg skal vedde på at jeg er mye flinkere med folk enn det julenissen er.
Sånn! Der fikk jeg delt litt designerfrustrasjon det med dere. Det føltes godt. Dette ble nok et litt nisjete innlegg, men jeg måtte altså bare få det ut av systemet.
…Og hvis noen nå lurer skikkelig på hva jeg driver med, så spør i vei. Jeg syns forøvrig noen burde starte siden «lommedesigneren.»
Og hvis de eksploderer, må du komme tilbake
Jeg har vært hos legen igjen. De av dere som har fulgt bloggen en stund, husker kanskje hvordan det gikk sist gang jeg var hos legen. Da fikk jeg diagnosen «rift i sidefileten.» Jeg tror det var et slags forsøk fra legen på å si «Du er hypokonder – slutt å bekymre deg». Det virket ikke.
Det startet mandag morgen forrige uke.
Så jeg trodde jeg hadde kreft. Etter å ha googlet det, var jeg helt overbevist. Så jeg sendte melding til legen – etter samme formel som sist. Navn, fødselsdato og grad av hast:
Jenny Jordahl, 071789, HASTER SKIKKELIG!!!
Jeg fikk time tre dager senere. Det ga meg masse tid til å dytte så mye på klumpene, at de var ordentlig vonde og store da jeg skulle til legen. Det syntes jeg egentlig var litt ok. Spesielt etter forrige rundes fiasko. Nå hadde jeg ihvertfall noe ordentlig å vise frem.
Jeg vil absolutt si at fastlegen min tok meg seriøst denne gangen. Hovne lymfekjertler uten andre symptomer er visst en seriøs greie. Jeg vil likevel tørre å påstå at selve legetimen kunne gått bedre.
Så ja… Legen min er helt bonkers, men han henviste meg nå ihvertfall til ultralyd. Det var jeg fornøyd med. Jeg trenger å få bekreftet at jeg er 100% frisk, ellers tror jeg ikke noe på det.
Fredag samme uke satte jeg av sted mot Bryn senter (stedet der Siv Jensen kjøpte leppestiftkjolen), til Unilabs som skulle kikke inn i kroppen min.
Det var mye rart ved både Bryn senter og Unilabs, for eksempel valget av musikk på toalettene
… Men det kunne ikke måle seg med den ekstremt rare (og lille) ultralyd-mannen. At han får lov til å ha noenting å gjøre med andre mennesker er et mysterium. Han var omtrent like sosialt utrustet som en pinne.
Under ultralyden brukte han mesteparten av tiden på å dytte på blodårene og spiserøret, i tillegg til å vise en ekstrem fascinasjon for vinkelen på kjevebeinet mitt. Jeg ble nesten smigret. Han kikket til slutt på lymfekjertlene, og virket ikke spesielt bekymret.
Jeg er likevel litt usikker på hva som egentlig ble konklusjonen. Det har en del å gjøre med det siste vi snakket om før jeg dro.
Jeg er 99% sikker på at jeg er frisk. Om det har noe å gjøre med om jeg klør i hodet eller ikke, er jeg ikke sikker på. Hvis noen vet, så rop ut.
Jeg må bare nevne at denne gangen synes jeg det norske helsevesenet kom dårligere ut av det enn meg. Hypokonder eller ei.
Livet blant twitrerne
Visste dere at maksimum antall tegn for brukernavn på twitter er ett tegn for lite til å stave «livetblantdyrene»? Det vet jeg. Så da ble det «blant_dyrene» istedet. Ikke like staselig, men slik måtte det altså bli. Vurderte «livetblantdyr1e», men det ble liksom litt teit.
Livet blant dyrene erobrer Twitter. Jeg håper det blir gøy. Satser på det.
Her finner dere meg.
Forskjellene viskes ut
Vi var ute og gikk da Nikolai påpekte at om hipsterluene ble enda litt mindre, ville de bli til kalotter med dusk. Det måtte jeg bare tegne.
Værsågod, og god mandag:
I morgen: 8.mars marsj
Som oftest er det ikke stort man får gjort med det som er urettferdig og dumt, men innimellom får man en sjanse til å ihvertfall si det man mener. I morgen er en slik sjanse. I morgen skal jeg, og en masse andre folk, si at vi mener at reservasjonsrett er kjempeteit.
Jeg synes ikke man bør gjøre abort vanskeligere. Jeg synes ikke noe om at dette skal bli bestemt på grunn av fjollete politisk spill, når flesteparten av oss som bor i dette landet er uenige. Jeg synes ikke leger skal få lov til å velge bort deler av jobben sin. Jeg trodde vi ble enige om dette på 70-tallet en gang?
Så vi sees i morgen på youngstoget klokken 15.00. Det er lenge siden jeg har gått i tog nå. Håper det blir roping!