OCX – Vi glemte duk!

Det var så stas å se så mange av dere på Oslo Comics Expo forrige helg. Bunken med hefter har minket drastisk. Nå er det bare noen få igjen. Jeg regner det som en stor suksess! Jeg har også innsett at jeg er glad jeg ikke driver med salg til vanlig. Spesielt salg som innebærer hoderegning og en hel ispose med mynter. Å prøve og lokke kunder til salgsbordet i timesvis, tærer i tillegg hardt på smilemusklene. Nikolai ble helt utslitt.
 
Jeg har skrevet et lite sammendrag av dagen på OCX. En strålende fin dag, på en strålende fin festival. Det er viktig å skrive om de tingene man synes er bra også, tenker jeg. Dette er en sånn ting.
 
Klokken 10.30 på salgsdagen møtte jeg forventningsfult opp i teltet. Nikolai var med som moralsk støtte og backupselger i tilfelle jeg måtte på toalettet i løpet av de 7 timene salget skulle foregå. Vi hadde kofferten full av ”Livet blant dyrene”- hefter, og krysset fingrene for at ikke alle skulle bli med hjem igjen.
Slik var vår dag som ekte tegneserieselgere:
 
Håper å se dere der i 2015 også!
 

Les mer

Hva sier du? Livet blant dyrene-hefter på Oslo Comics Expo?!

Virkelig? Livet blant dyrene? På trykk? Er ikke det litt retro?

Livet blant dyrene har tatt steget ut av skjermen. Det er nemlig Oslo Comics Expo neste uke. Der har de et salgstelt, og i det salgsteltet skal jeg selge tegneserier. Endelig! Jeg har hatt planer om å være med i flere år, men så måtte dusjen løvblåses, katten måkes og kjøleskapet males. Det ble liksom aldri tid.
…Før i år! Jeg har laget to små hefter. All grunn til bekymring er en samling av serier fra bloggen, så noen av dere vil kanskje ha lest dem før. Derfor føler jeg det er viktig å nevne at det er trykket på særdeles flott og tykt papir. Absolutt verdt de 60-ish kronene jeg kommer til å ta for det.
Hefte nummer to er en helt ny liten historie, med tittelen Det handler om å få endene til å møtes. Serien inneholder ender, gjess, sexy statistikk og udødelige maneter med mer. Også trykket på Allkopis fineste.
Her er et bilde, tatt med hipsterfilter:
For å unngå å måtte leve på nudler de neste månedene, har jeg bare trykket opp 50 stk av hver. Derfor tenkte jeg: Hvis noen av dere har lyst til å reservere et hefte, så kan dere det. Jeg har laget et superdupert skjema, som jeg tror fungerer. Det finner dere her.
Dere kan komme og hente hefter neste lørdag i salgsteltet. Altså lørdag 16. Juni, mellom 11.00 og 19.00. 60 kr per hefte :)
Om det er hefter til overs etter det, vil jeg finne en måte og selge dem på on tha interwebz. Hvis dere virkelig virkelig virkelig vil ha et, men sitter fast i bane rundt jorden et sted, så kan dere sende meg en mail. Vi finner ut av det.
Jeg kommer nok til å sitte stuet vekk i et hjørne et sted. Da jeg endelig hadde fått ferdig seriene, var det nemlig ingen plasser igjen i teltet. Det så dystert ut for salget av Livet blant dyrene – paper edition. 
Heldigvis tok min far grep under oppveksten, og forberedte meg på slike situasjoner tidlig:
Så jeg maste meg rett og slett til plass:
2_expo
Jeg håper dere kommer. Jeg er nemlig litt nervøs. Det kommer til å være så mange flinke serietegnere der. Det er jo litt nervepirrende. Jeg la også merke til at mine serier inneholder mye mer pastellfarger enn alle de andre kombinert. Jeg vet ikke hva jeg skal tolke ut av det.
Følg pastellfargene, så sees vi :)
Les mer

«Den beste kvinnebevegelsen er vrikking på hoftene»

Jeg er freelance designer. Jeg jobber med reklame, media og underholdning. Jeg frustrerer meg over dette:

penisogballer2
Hvorfor er det slik at sex nærmest er synonymt med kvinnlig seksualitet? Hvorfor blir jeg kalt for «moralens vokter» og uskadeliggjort når jeg prøver å snakke om det?
Hvorfor må jeg tåle slike absurde samtaler:
«Stripping på kvinnedagen?», sier jeg. «Er ikke det et tankekors?»
«Ingenting er bedre enn stripping på kvinnedagen,» svarer han «Du vet den beste kvinnebevegelsen er vrikking på hoftene…»
Nei, så artig!
Det handler om penger, sier de. Det handler om å gi folket det de vil ha. Det handler om å pushe grenser. Er pupper og lår det samme som å pushe grenser? Er ikke det litt gammeldags? Kan vi ikke prøve å gi folket det de ikke visste de ville ha? Er ikke det grensesprengende?
Les mer

Om pynting

Den 16. Mai var jeg på galla. Det var stor stas. Jeg har vært på 16. Mai-galla hos Det Norske Studentersamfund mange ganger før, men denne gangen kjøpte jeg kjole spesielt for anledningen. Jeg følte meg litt som Dronning Sonja. (Ihvertfall slik jeg innbiller meg at Dronning Sonja føler seg.) Det var spennende.
Men så er det visst sånn at det skal mer til enn kjole når en skal pynte seg ordentlig. Man trenger ting som hårnåler og smykker og foundation og diamanter. Alt jeg har av smykker har ugler på seg, og jeg går bare til frisøren en gang i året. Jeg har aldri sett Dronning Sonja gå med ugler, og hun har sikkert egen hoffrisør.
Siden Dronning Sonja ikke var tilgjengelig da jeg gjorde meg klar, spurte jeg amerikanske tenåringsjenter på youtube om råd istedet. De pleier å pynte seg mye.
Det gikk ikke så bra.
galla1
Etter to timer med skjønnhetstortur kom Nikolai hjem. Han brukte ca 20 minutter på å se ut som James Bond. Neste gang skal jeg gå i dress og klippe guttesveis…
Men vi ble fine til slutt begge to.
Ikke at det egentlig er så stort poeng å bli fin. Det ender jo på samme viset hvert år:
Håper alle hadde en fin 17. Mai. Jeg sov for det meste.
Les mer

EKSTREMT VIKTIG!!!!!!

I fjor sommer flyttet Nikolai og jeg inn i Westye Egebergs gate. Tidligere har vi bodd i våre respektive kollektiv av ymse kvalitet, der renhold og ro ikke nødvendigvis har stått øverst på prioriteringslisten. En gang våknet jeg til et Tsjernobyl-lignende kjøkken, etter at noen hadde eksplodert espressokannen og stukket av. Alt smakte kaffegrut i evigheter etter det.
Her i Westye Egebergs gate er det annerledes. Her har vi en vaktester i første etasje og nyplantede tulipaner på gårdsplassen. Det er stille etter klokken 11 om kvelden, og vi har låste søppelsjakter slik at (gud forby) ikke rumenerne stjeler de utgåtte 3 for 2-kyllingfiletene våre.
Denne tilstanden av spøkelsesaktig velstand opprettholdes ved hjelp av oppslagstavlen i første etasje. Her kan roens voktere henge opp lapper om alt de ergrer seg over. Ved første øyekast kan det se ut som om alle lappene er ekstremt viktige. I hvert fall om du skal dømme etter antall utropstegn og bruk av signalfarger. Men nei… Lappens grad av viktighet defineres etter et svært intrikat system, laget for å skape total forvirring blant beboerne. 
 
alle_lapper2
Dette omvendte systemet har gjort at jeg helt har sluttet å lese lapper.
I går overså jeg for eksempel lappen om at de skulle skru av vannet. Jeg er glad jeg vanligvis ikke lever et liv uten vann. Det var fælt.
Det verste var egentlig meldingen jeg greide å sende feil etterpå, da jeg skulle fortelle Nikolai at vannet var tilbake. Meldingen endte istedet opp hos en tidligere kollega.
Jeg har ikke så lyst til å tenke på hva han tolket ut av den. Det tok meg i tillegg tre timer før jeg skjønte at jeg hadde sendt den feil.
Jeg må si at jeg likevel foretrekker en forvirrende oppslagstavle over kyllingwok med ettersmak av kaffegrut.
Kanskje jeg skal henge opp dette innlegget på tavlen.
Les mer
Laget på og brødskiver med peanutsmør